Nordmenn har alltid likt god mat, og i nyere tid tar vi fortsatt til oss mer og mer fra andre land i verden.
Det gir et videre spekter av hva vi kan gjøre med ulike ingredienser, og ideer fra andre kulturer blir dratt inn i det norske kjøkken. Matfestivaler rundt i landet har vokst frem fra dette, og de ulike festivalene har en blanding av lokale råvarer og retter, og i tillegg nye råvarer og nye retter. Det gjør de ulike festivalene morsomme, lærerike, og minneverdige.
Matstreif festivalen
Festivalen er en av Norges største matfestivaler og finner sted i Oslo. Matstreif fokuserer på å gi store og små et innblikk i kunnskap, bærekraftighet, og kvalitet rundt norsk mat. De benytter lokale produsenter så gjestene får møte og prate med disse i løpet av dagen.
Gladmat festivalen
Denne matfestivalen er en av Nordens største og de blir holdt i Stavanger. Festivalen fokuserer på å fremme interesse for matproduksjon, gastronomi, og matkultur. De viser råvarer, nisjeprodukter og de siste trendene.
Klassisk norsk mat
Det norske kjøkkenet har en lang historie fylt med tradisjonelle retter og ingredienser. Mange av disse eksisterer fortsatt i dag og dukker opp til frokost, middag og til og med dessert.
Til frokost finnes det f.eks. spekemat, røkelaks, brunost, og leverpostei. Brunost er veldig typisk norsk, og finnes ikke andre steder enn her. Spekemat kom som en måte å preservere kjøtt slik at det kunne spises senere. Kjøttet ble tørket, og saltet. Saltet sørget for at kjøttet ikke skulle forderves. Røkelaks eller røkt fisk kom også som en måte å bevare fisken. Den ble hengt inne i røkeovner, der de tente på f.eks. bjørkespon og holdt glørne i live. Røyken satte seg fast i fiskekjøttet. Leverpostei lages ved å blande hakket lever med spekk, egg, krydder, og eventuelle andre ingredienser. Når blandingen er ferdig blir den stekt i ovn.
Til middag ble det servert fyllende måltider slik at bøndene og fiskerne skulle ha nok energi til å komme seg gjennom dagens gjøremål. Poteter, grønnsaker, og fisk eller kjøtt lå på tallerkenen. Pinnekjøtt, ribbe, stekt laks, kokt torsk, pølser, og tilsvarende ble servert. Fiskerne fisket langs hele norskekysten, og bøndene drev med landbruk lenger innover landet, men også nær havet.
Seterdrift fokuserte på å holde dyrene ute på åpne marker, fordi det ble for langt å få dyrene hjem til gården hver kveld. Det var mest melkekyr på setrene, men også geiter og sauer. Ysting ble benyttet for å konservere melk, og gjøre setringen nyttig. Faste oster, mellom faste og myke oster ble til.
Norge har desserter som har eksistert i generasjoner. Marsipankake, bløtkake, og karamellpudding er gode gamle klassikere som er å finne til alle tilstelninger, selv i dag. Blant annet ble de servert til bryllup og konfirmasjon.
Andre desserter som kan nevnes er: tilslørte bondepiker, dronning Maud, verdens beste og eplekake. Det finnes også en del populære bakverk som vafler, boller, krumkaker, og lefser. Disse er også veldig populære deg dag i dag, og spises i de fleste hjem med jevnlig mellomrom, men til å begynne med så ble bakst servert ved finere tilstelninger eller for de rikere menneskene.